Facebook Image
mandag
14.08.2017
15:00 - 00:00
tirsdag
15.08.2017
15:00 - 02:00
onsdag
16.08.2017
15:00 - 02:00
torsdag
17.08.2017
15:00 - 02:00
fredag
18.08.2017
14:00 - 02:00
lørdag
19.08.2017
12:00 - 02:00
søndag
20.08.2017
Stengt
Kjøkkenet stenger kl. 22:00, fredag/lørdag 01:00.

 

 Mesking

Selve bryggeprosessen starter med at malten knuses og blandes med varmt vann i mesketanken i forholdet 1:2,5, til det hele har en temperatur på 66° - 67°C. Dette gir en tynn, vellinglignende blanding som kaldes mesk. Uttrykket å meske betyr egentlig ”å gjøre søt”, og det er nettopp det som skjer når man mesker. Enzymer i basismalten fortsetter nedbrytinga av lange sukkerkjeder til kortere, gjærbart sukker, og søtstoffet trekkes ut. Blandinga får stå rolig i ca 1,5 time, før den søte væska, vørteren, overføres til kokkjelen/ bryggepanna.

Det er denne væska som er selve ingrediensen i Vørterøl (vørter med bitterhumle), da det ikke er gjæra og dermed heller egentlig ikke kan kalles øl. Under vørteruttappinga overrisles malten med vann som holder ca 78°C for å skylle ut de siste rester av søtstoff, farge og smak. Restene fra mesken (den ”brukte” malten) kalles mask eller drav, og brukes oftest som dyrefôr.

Koking

Vørteren kokes i ca. 90 minutter. Under kokinga skilles proteinstoffer ut, og en del uønska forbindelser damper bort. Under kokinga tilsettes også humla, da som oftest i form av pellets. Bitterhumla for ølets bitterhet er med under hele kokinga, mens aromahumla tilsettes mot slutten eller etter kokeslutt. Dette gjøres fordi de aromatiske forbindelsene som er med på å gi den friske aromaen er veldig flyktige. Er humla i kontakt med varm vørter mer enn i 25 minutter vil disse begynne å fordampe, mens bitterstoffene trekkes ut i vørteren. En annen effektiv måte å få skikkelig aroma på ølet er å pumpe varm vørter gjennom en percolator med humleblomster like før den avkjøles.

Avkjøling og overføring til gjæringstank

Etter at kokinga er avslutta bør vørteren kjøles ned så hurtig som mulig. Til dette benyttes en motstrømskjøler eller en varmeveksler, som gir rett temperatur avhengig av gjær-/ øltype. Kjølevannet, som da blir oppvarma, resirkuleres og brukes i produksjonen senere. Vørteren pumpes fra kokkjelen (via percolatoren), gjennom varmeveksleren og videre direkte til en gjæringstank. Den avkjølte vørteren tilsettes også oksygen som gjæren benytter i den første delen av gjæringa.

Gjæring og ferdigstilling

Når vørteren har kommet i gjæringstanken tilsettes gjæren, og brygget får stå til det er ferdig.Sukkerstoffene er da stort sett blitt omdanna til alkohol (C2H5OH) og kullsyre (CO2). Overgjæra øl er som regel ferdig etter 5-7 dager, mens undergjæra øl trenger noe lengre tid. Alt etter hvilke ølsorter som brygges, blir ølet nå viderebehandla. Gjæren tappes av, og ølet overføres med eller uten filtrering til flasker, fat eller tank. En god del øl blir også pasteurisert (gjærceller og evt. bakterier blir drept), noe som gir det lengre holdbarhet, men har en mindre heldig virkning på smaken og det naturlige kullsyreinnholdet.

Upasteurisert og ufiltrert øl kan også ses på som ”levende”, i og med at gjærcellene vil være med på å utvikle ølet over tid. Ved flasketapping av ufiltrert øl vil gjæren gi ølet naturlig kullsyre, og etter hvert sedimentere i bunnen av flaska. Slikt øl har som regel en mye lengre holdbarhet enn filtrert, pasteurisert øl.